Danish Podcast by Morten Ammitzbøl

“Jeg kendte ikke jazzmiljøet i København. Men jeg syntes virkelig, at Hvide Lam var det fedeste sted, og at Asger Rosenberg var den hippeste!” Jazzsangerinden Birgitte Soojin flyttede som 21-årig til København fra Norge for at studere teologi. Hun havde dog svært ved at rumme de tunge spørgsmål om meningen med livet, hun læste om hos Kierkegaard, Grundtvig og Dostojevskij. Til gengæld fandt hun et helle på jazzværtshuset Hvide Lam på Kultorvet. Her huserede crooner-legenden Asger Rosenberg (1939-2006), der altid optrådte..

Asger Rosenbergs fortolkning…blev en indgang til de store spørgsmål, Birgitte tumlede med. “Det var som om, han beskrev, hvordan det er at være menneske, hvad menneskelige følelser er – alt det, jeg havde læst om på teologistudiet.”

En dag kom Asger Rosenberg over til Birgitte med sin kontrabas. Og pludselig var det hendes tur til at stå bag mikrofonen på Hvide Lam…

Listen to the podcast here: Min tone i livet


Interview with Paul Arvid Jørgensen for The Norwegian Radio NRK P2

Listen to the interview here: Spillerom


Kjeld Frandsen for Danish Daily Berlingske ★★★★★

Swing, sang og sandhed

…Hun lægger sig ikke lige op ad tidligere fortolkninger, nærmest er det, som om hun genopdager sangene, og denne genopdagelse mærker man i høj grad som lytter. Kort sagt – man får en dugfrisk oplevelse af ord og toner.

…en ganske intim affære, der bare swinger – så let og så elegant.

…Dertil holdes tempoet så langt nede, at hvert udsagn – i kraft af stemmens inderlighed og melankoli – bliver til den skinbarligste sandhed.

…Ja, her mærker man både resignation og smerte samt den fortrolighed og den troværdighed, som kendetegner dette album…


Ivan Rod for The Danish Music Magazine GAFFA ★★★★

Dansk/Norsk jazzsangerinde imponerer igen-igen.

…Og nu er hun her så igen, med endnu et minimalistisk vokaljazzalbum, hvorpå kun er akkompagneret af guitaristen Per Møllehøj. 

Denne gang har den norske jazzsangerinde med den dybe, varme og klippefaste vokal søgt i The Great American Songbook og fundet en række ballader, der er blevet stående som evigt grønne standards. Selv om de notorisk er evigt grønne, har Birgitte Soojin alligevel formået at give dem et imponerende nyt liv. 

Hendes album rummer således den ene perle efter den anden – perler, der alle skinner i et nyt lys på grund af hendes meget personlige autenticitet og ægthed. 


Niels Overgaard for Jazznyt Danish Jazzblog

Det er en kærkommen plade, den her. Jeg har aldrig tvivlet på Birgitte Soojins store talent…

Med dette album skærer hun endnu en gang helt ind til benet.

I selskab med guitaristen Per Møllehøj har hun lavet et forrygende vokaljazz album. 

De spiller standards og holder sig på jazzdydens smalle sti.

Det som er den helt store oplevelse på pladen, er Soojins stemme i selskab med Møllehøjs guitar – jeg er lige ved at tro, at de kunne have spillet et hvilket som helst repertoire og jazzens sjæl ville alligevel være til stede.

Birgitte Soojins stemme er modnet. Den afstemte ro som Soojin har i sin sang får sangene til at leve og ånde. Den musikalske stemning og kontakt der er mellem Møllehøj og Soojin er af afgørende karakter for at albummet bliver så vellykket. Hør I’m getting sentimental over you, Tennessee Waltz og min favorit So in love…


Jan Granlie for The Norwegian jazzblog salt peanuts* – a pan-Nordic/Baltic website on strong improvised music in any genre

…Og det hele er som balsam for sjelen. Soojin synger med en litt mørk røst, og skiller seg godt ut fra en del av de unge, lovende man hører nå om dagen…

…Anbefales på det sterkeste!


israbox-music.com

Put The Blame On Me is the second of Norwegian Birgitte Soojins twin album releases. Where the first Swing Low, was a tribute to especially African-American spirituals, this second album a tribute to Elvis Presley.

The talented singer who sings with a rare gravity and depth, celebrating so the king 70 years of swinging versioning of nine of his numbers. And she does it superbly!

As she builds a bridge between Presley and the Afro-American jazz scene before him amounted to the rhythmic music scene in the United States.

An interesting thing is that Birgitte Soojin – which is seconded by Ida Hvid on bass, Steen Nikolaj Hansen on trombone and Frands Rifbjerg on drums – has not chosen to focus only on Presley’s most famous numbers, although she also wrestling with tracks like Love Me Tender and Are You Lonesome Tonight?

The strongest of the album is her versioning of as The Bullfighter Was a Lady, Gonna Get Back Home Somehow and Put the Blame On Me.

Again, there is talk about a minimalist, very heartfelt album that gives the impression that Birgitte Soojin have the ability to focus and dry simplify.


Niels Overgaard for The Danish Jazzblog Jazznyt

En nordmand adopteret fra Sydkorea, der flyttede til København for at læse teologi, men endte med at synge jazz. Ja det er lidt kringlet. Men Birgitte Soojin er heller ikke standardmateriale.

Hun udgiver f.eks. også to albums på samme tid.

Deres covers med sort/hvid fotos af Birgitte Soojin er næsten identiske Er de det også under overfladen?

På den ene, Put the blame on me, er det udelukkende numre fra Elvis Presleys repertoire. Hun bakkes op af en utraditionel trio bestående af Steen Nikolaj Hansen på trombone, Ida Hvid på bas og Frands Rifbjerg på trommer. Det stiller nogle helt særlige krav til Soojin, når hun kun har rytmen og trombone at læne sig op ad. Det er ikke noget problem for hende.

Stemmen besidder tyngde, fylde og melodisk tæft nok til at bære Elvis’ musik hjem.

Her er både de kendte Love me tender og Are You lonesome tonight? og de mindre slidte som The bullfighter was a lady og Gonna get back home somehow. Det er nuancer af blues, gospel og jazz der blandes elegant sammen. 


På den anden plade Swing low er Birgitte Soojin sammen med den danske jazzscenes svar på Gandalf, bassisten Hugo Rasmussen. Her bevæger de sig rundt i musikkkens sakrale afdeling mellem salmer og blues influerede gospelsange.

Det er mørkt og spartansk.

Rasmussen og Soojin får kun lidt ekstra opbakning fra helholdsvis sousaphone, tuba og klarinet undervejs. Bassen og vokalen omfavner hinanden på smukkeste vis. Hugo Rasmussen er en stjerne, når der skal leveres jazzbas til vokaler. Men samtidig også krævende. Noget som Birgitte Soojin er i stand til at indfri. Begge plader er anbefalelsesværdige.

Elvis-pladen er den letfordøjelige, mens Hugo-pladen lader tiden stå stille og kræver lidt mere af lytteren.

Det er modigt af Birgitte Soojin at give sig i kast med en sådant projekt.

Det lander heldigvis på begge ben og fremstår velformet og med stor originalitet.


Ivan Rod for The Danish Music Magazine GAFFA

…Hun bor i Danmark og hendes debutalbum, Hi-Lo, fra 2011 blev ikke bare rost i danske medier, det indbragte hende også en nominering til en Danish Music Awards for bedste vokaljazzudgivelse.

Nu er sangerinden med den dybe, varme og rolige vokal så klar med en opfølger – eller, to faktisk, hvoraf Swing Low nok må betegnes som den første, selv om de to udgives samtidigt. Swing Low er et minimalistisk vokaljazzalbum med seks afro-amerikanske spirituals, en enkelt svensk folkevise og én norsk folkesang (af Edvard Grieg). Birgitte Soojins dybe vokal – sekunderet af Hugo Rasmussens kontrabas, Carl Petter Opsahls basklarinet, Jakob Munck Mortensens tuba og Henrik Silvers sousafon – lægger i ovnen til en varm, dyb og meget mørk melankoli. Og netop dét er sjældent og fascinerende flot. 

Swing Low er eminent godt skruet sammen – midt i al sin simplicitet.

Albummet fremstår ægte, ærligt, troværdigt, vel tilrettelagt, vel udført.

Og midt i alt står Birgitte Soojin med en varm glød, en uhyre moden tyngde og et aldeles stærkt fokus.


Kjeld Frandsen for Danish Daily Berlingske ★★★★★

She throws herself into nine songs from the great American songbook, without pretentions
and with apparent ease…in solid and true jazz form – she gives a sound, and a light, of her
own…


…a nice melancholic touch… with her solid, gentle and atmospheric voice – she
remains a star.


Tor Hammerø for The Norwegian nettavisen.no

Dejlig å være norsk i Danmark

Birgitte Soojin er født i Sør-Korea, men er norsk god som noen og oppvokst på Nøtterøy om jeg ikke tar helt feil. Om hennes tidligere musikalske karriere vet jeg ingenting, men her debuterer hun i alle fall på et usedvanlig sobert og stilsikkert vis.

I 2006 flytta Birgitte Soojin til København for å studere teologi, men de brune jazzkneipene blei heldigvis, for vår del i alle fall, raskt viktigere for henne. Studier i Danmarok og etter hvert i Skottland og USA og smått om senn en god del jobber, blant annet på Copenhagen Jazz Festival hvert år siden 2008, har gjort sitt til at vi allerede nå har med en trygg og moden formidler å gjøre.

Sammen med et dansk kremlag med Ben Besiakov på piano, Jakob Dinesen på tenorsaksofon og som medprodusent, Dan Hemmer på orgel, Mads Hyhne på trombone, Niels Guffi Pallesen på bass og Frands Rifbjerg på trommer, tar Birgitte Soojin for seg et knippe låter fra standardskatten – låter unnfanga mellom 1931, When Your Lover Has Gone og 1946, Born to Be Blue, som det skal en hel del mot til for å bringe til torgs. Det har nemlig vært gjort noen udødelige versjoner av disse melodiene, for å si det mildt

Derfor er det ekstra hyggelig å kunne melde at Birgitte Soojin gjør en meget solid innsats. Hun har allerede den tryggheten inne som gjør at hun kan synge saaaakte og dermed formidle teksten på en overbevisende måte. Hun er i besittelse av en strålende diksjon og engelskuttale, noe som er en nødvendighet for å gi seg i kast med denne typen materiale og komme ned på beina.

…Det er kun vakker og tidløs musikk. Det holder lenge det!


Jakob Hassing for The Danish Magazine Jazz Special

… She does it in style…

Hi-Lo is a highly successful debut album by a singer at the top of her
game…

Birgitte seems to know the songbook to perfection.

She is technically assured and she’s got that special something that takes a song to the next level with a warm, limber and true voice with an emotional and sweet balance.

Soojin rests perfectly with the beat, which is not only a question of finding the right vocal technique for the song, but also the interpretation of the song as a whole…

Normally one shouldn’t just reach for the box of superlatives, not only do they inflate before you know it, but they can also add considerable pressure to the artist in the form of expectations. But in this case, there is no need to refrain from stating that Soojin sings jazz with her whole body and mind – as if she does not want to
do anything else.

There are singers who sing jazz, and then there are jazz singers.

Soojin belongs to the latter category. Listening to her is an absolute pleasure.


Niels Overgaard for The Danish Jazzblog Jazznyt

… What do you do if you can sing jazz, like you were born in the U. S. and your time, was 1955
or so? But you happen to be a Korean-born Norwegian woman living in Denmark in 2011?

Well..?
Birgitte Soojin seems to have found a solution to that problem. Her singing is light and
elegant, every phrase is under control, and everything necessary is there…